Ei ukes ferie

Fra 18.til 26.februar var vi på ferie sammen med Nina, Victoria, Randi og Martine. Vi hadde en dag ved basengkanten i Karatu før vi reiste på telt-safari til Serengeti og Ngorongoro.

Victoria gledet seg spesielt til vi skulle bo i telt! 

Første dagen i Serengeti fikk vi se den vulgære siden av dyrelivet. Vi ble vitne til et nygift løvepar på bryllupsreise. Når løver er på bryllupsreise er de borte i 3 uker og det er vanlig å ha ei ny akt vert 10.min. Vi ble vitne til tre akter før vi mente de kanskje måtte få litt privatliv.

Sebraen og elefanten viste også stolt frem sitt utstyr, men de var ikke like heldige som løven.
Obs sterke sener! ;)

Når vi kom til Ngorongoro fikk vi se hva slikt fører til, ja vi ble vitne til en fødsel. Fantastisk!

Det var utrolig gøy å kjøre rundt å se på alle de ville dyrene i Guds frie natur!!

 

Jostein har en helt vilt se-på-dyr kondis. Han kunne ikke hatt det bedre! 

Elefanter i sikte

Elefant litt for nærme

En aggresiv elefant med to snabler ute. Når en elefant blir nærgående og aggresiv er det best å være helt stille for at den skal roe seg ned. Men hva gjorde jentene... jo de satt igang et hylekor. Men vi kom oss unna i livet..;)

Leoparden er et relativt sjeldent dyr å se på nært hold, så her var vi veldig heldige. Et nydelig dyr!

Her har løvemor akkurat tatt en sebra og ligger å slapper av etter kraftanstrengelsen. Sebraen ligger litt opp og til høyre for henne i gresset. Løveungene ligger å chillern nede i vannkanten. Det er slitsomt å delta på mors jakteskole.

Denne gjengen var ikke like heldige. Denne løveflokken følger ivrig med på en hunnløve som sniker seg opp mot en sebra. Løven bommet med noen meter, så det ble ikke noe festmåltid på gjengen denne gangen.Tilsammen så vi 30 løver!

Teltet vårt med en giraff i bakgrunnen.

 Vi campet 2 netter inne i Serengeti og en natt på kraterkanten. Det var spennende! Det var ingen inngjerding på området og slett vakthold. Vi hørte mange rare lyder på nettene og fikk fortalt at det hadde vært løver i campen når vi stod opp en morgen. Ikke alle som sov like mye:) Vi stod opp tidlig en av dagene mens det enda var mørkt. Vi gikk i samlet flokk bort til toalettbygget. Når vi stod utenfor hørte vi plutselig noe rasling i det høye gresse rett ved siden av oss. Vi lyste bort og så en stor bøffel som stod å så på oss bare noen få meter unna. Jentene satte i gang et unisont hylekor og låste seg inn på toalettet før jeg rakk å tenke. Jeg hadde ikke noe lys med meg, så der stod jeg mutters alene i stummørket sammen med min nye kompis. Et godt minne..:)

Vi hadde med oss både kokk og guide, men teltet måtte vi sette opp selv! 

Det er hærlig å være på telttur!

Soloppgangen over Ngorongorokrateret var fantastisk. I følge guiden vår var det et fjell like stort som Kilimanjaro som eksploderte her for mange år siden. Nå er det en gryte på ca 20 km2 med yrende dyreliv. Mektig natur!

Nei, det er ikke en stein, men et neshorn som ligger å slapper av. Neshornet er utrydningstruet og det er bare ca 20 dyr igjen i Ngorongoro-reservatet. Vi fikk kun sett det på lang avstand, men med en god kikkert så vi tydelig hornet. Da kan vi stolt si at vi så All the Big Five: Løve, Elefant, Leopard, Bøffel og Neshorn.

Vi er veldig førnøyd med turen!  

Besøk av CHRISC Norge

På selveste valentines day kom Bjarte Øen fra KRIK Norge for å vise sin forkjærlighet til CHRISC Haydom. Bjarte kom sammen med filmannen Audun. Dagen ble feiret med en sosialkveld på CHRISC-kontoret hvor det var oppvisning med teater, dans, sang og akrobatikk av ivrige CHRISC-medlemmer. Inger Beate hadde pyntet med plakater og ballonger og laget norske vafler som gikk som varmt hvetebrød. Kvelden ble rundet av med kino hvor det det ble vist en dansefilm med god moral som tydelig falt i smak. Det ble en veldig flott kveld!!

Happy Valentines Day

Skuespill som setter utfordringer i samfunnet på dagsorden. Dette skuespillet handlet kort fortalt om en familie med lite penger og ei datter som går ut for å få seg jobb. Under jobbintervjuet sier sjefen at hun kan få jobben om hun kan gjøre noen "tjenester" for ham utenfor arbeidstiden. Etter skuespillet diskuterer publikum hva jenta skal gjøre og hvilke konsekvenser de ulike valgene vil ha.

Ikke alle i publikum forstod swahili, men vi fikk en oppsummerling på engelsk til slutt

 


Dance til you drop



Elias er helt vilt god til akrobatikk




Alle liker vafler



Bjarte og Audun var her i tre dager og filmet for å lage en dokumentar/promoteringsvideo om arbeidet CHRISC har her på Haydom. Det er et stort ønske om å få bygd et ungdomshus utenfor sykehusområdet for å gi ungdommen på Haydom et bedre fritidstilbud. Filmen skal blant annet brukes for å samle inn penger til dette ungdomshuset. De filmet spesielt to lokale CHRISC-medlemmer, Joseph og Lehla, både på skolen og på fritiden. De fortalte om hvordan det er å være ungdom på Haydom og hva CHRISC har betydd for dem. Filmen skal etter hvert legges ut på KRIK sine nettsider og vi gleder oss til å se resultatet. PR-kåte som vi er klarte vi å snike oss foran kameraet vi også...:)

Filmteamet: Audun, Bjarte og Jared

Jared filmes på Haydoms E18 på vei til Dr. Olsen school



Vi traff intervjuobjekt nr 1, Lelah på veien



Det var veldig kjekt med besøk og å bli kjent med både Bjarte og Audun. Godt å prate med noen med lang CHRISC-erfaring.



Josetin legger opp og Bjarte smasher

Gratulerer med morsdagen!!

I dag har vi hedret våre mødre med å gjøre noe som de liker begge to, nemlig å gå på fjelltur! :) Vi var en skikkelig god gjeng på syv sykepleierstudenter, tre sykepleiere, to leger og oss som gikk opp på Mount Harar. 13 nordmenn og en amerikaner :) Her skulle Liv og Edith vært med!!

14 unge spreke på tur.

Det tok en og en halv time å gå til fjellet

Her er Jostein og Kenneth (kirurgen) på toppen

Koselig med pause på toppen sammen med Anne Mette og Tone Maria som er sykepleiestudenter

Fjellet er 1 911 moh.

Da vi kom hjem begynte det å hølje ned og etter det hadde regnet noen minutter begynte det å hagle!! Det var helt vilt! Det la seg hvit på bakken!!!

19 grader i Tanzania og haggel! 

Jeg og Rachel, som er sykepleier fra Seattle, syns det var gøy å oppleve "snø" i Afrika

Inger Beate, Rachel og haggel 

I dag kom kjolen min fra sydama! Nå er jeg blitt skikkelig aferikansk. Jostein ble så misunnelig at han måtte ta på seg restestoffet!

Håper dere mødre har hatt en fin dag!!

Hverdagen på Haydom

Mellom halv 7 og 7 går vekkerklokka vår. Da begynner arbeiderne  å jobbe rett utenfor rommet vårt. De er virkelig iherdige! I snart en måned har de holdt på med å sette opp takrenner, legge rør og lage en vanntank som regnvannet skal samles i. Denne vanntanken skal forsyne gjestehuset med vann. Nå nærmer de seg slutten på arbeidet og holder på med å støype taket, så det kan hende at vi må bruke egen vekkerklokke nest uke ;)

Frokosten er fra 7 til 8, og for vår del begynner den fem på 8. Etter frokosten er det Sala (bønn på swahili) hvor alle ansatte på sykeuset samles før dagen kommer ordentlig i gang. På vei til Sala ser vi gjerne middagen stå å beite så fredelig utenfor gjestehuset. I dag blir det oksekjøtt! Namnam.

Før lunsj er Jostein på fysioavdelingen og Inger Beate bruker tiden til å planlegge engelskundervisning, danseundervisning og klesvask. Jostein har 6 pasienter, deriblant en herlig gutt med cerebral parese som gjør stor fremgang.

Lunsjen er kl 12. Det er alltid varm lunsj ,vanligvis med poteter, ris og kjøttgryte. Tirsdagslunsjen er noe vi gleder oss til hele uka for da er det ordentlige norske pannekaker!

Etter lunsj tar vi oss en tur innom kontoret for å planlegge videre. Kontoret er lyst og fint og har panoramautsikt over gårdsplassen på haydom.

Oss på kontoret

Denne uka har vi også hjulpet Jared med varetelling. For litt mer enn ett år siden fikk CHRISC en stor konteiner full av utstyr.  Vanligesko, joggesko, fotballsko med og uten knotter. Store og små fotballer, volleyballer, basketballer, kjegler, drakter og vester. Foreløpig har vi bare telt skoene, men i løpet av uka skal vi nok være ferdige. Varetellig er gøy!

Kl 3 på tirsdager og torsdager har vi engelskundervisning for CHRISC ledere. Vi har nå hatt 6 timer og det var vært mellom 4 og 7 elever hver gang. Vi begynte veldig basic med hilsener, I am, you are.., I have, you have og nå har vi begynt med litt sportsord som gjerne blir brukt under treninger. De er veldig ivrige på å lære og stiller med penn og papir. Ikke alltid på tida, men vi er gode til å repetere. Dette bildet er fra vår fjerde time. Det er ordentlig utstyr med prosjektor og powerpoint.

Kl 4 begynner den beryktede aerobicen, insanity workout. Dette er et program som de viser på prosjektoren. På veggen er det en mann som presser oss til det ytterste. Veldig hardt, men veldig god trening! Mandag og onsdag  er det gjerne et hardt program, mens på tirsdag og fredag er det litt lettere siden det er fotball etterpå. Torsdager er det ikke aerobic for da er det dansing.

Etter aerobic er det enten vollyball eller fotball. På volleyballen er det stort engasjement og god stemning. De er ikke så store tilhengere av rotasjonssystem så det blir fort slik at de "beste" får posisjon fremme med nettet. Vi prøver så godt vi kan å snu denne trenden :)

Fotballen er five-a-side på en tennisbane med betongdekke. Her i Afrika er det slik t det er en del støv/mold i omløp. Når dette legger seg som med et tynt lag over betongen blir fotfestet en smule begrenset,  men ingen alvorlige skader så langt. Det er høy intensitet, slitsomt og veldig moro! :)

Inger Beate er ikke med på volleyball og fotball for kl 5 er det ledertrening for danserne Nancy og Christine. Nancy og Christine er begge fra Kenya og går siste året på sykepleierskolen her på Haydom. De er skikkelig hærlige jenter og veldig flinke til å danse. Så langt på ledertreningen har de lært to oppvarmingsdanser, litt teknikk og nesten en hel dans. Vi bruker mye musikk fra den nye KRIK cd'en, I alt. Cd 2 er genial til dansing! Inger Beate koser seg masse!!

Dansingen og spillingen holder gjerne på frem til kl 7 hvor ekteparet i kjent stil kommer svette og gode til middag på gjestehuset.

Fra andre dansetime med de under 13 år.

Etter middagen er vi sosiale med alle de hærlige frivillige på Haydom! Vi tar gjerne et slag ligretto med jentan (Nina, Victoria, Martine og Randi). På torsdager er det bønnemøte hos Espegrens med mye lovsang, ord fra bibelen, bønn og noe godt å bite i. Jostein spiller gitar og jeg har lånt meg ei tromme :P Det er veldig koselig.

Når vi da har langt oss og klødd hull på mygg og loppestikkene, gleder vi oss bare til at sementblanderen skal vekke oss igjen til en ny dag.

Mobil klinikk

Hver ukedag reiser det ut personale fra sykehuset og har klinikk i lokalsamfunnet. På denne klinikken blir gravide undersøkt og barn får vaksiner og blir veid. Fra onsdag til i går, lørdag, var bibelskolen TEFT (NLM sin bibelskole som har base i Nairobi) på besøk på Haydom. En skikkelig god gjeng! Vi hev oss med når de skulle besøke den mobile klinikken. Vi kjørte en halvtime avsted og stoppet ved en kirke. I kirken satt mødre og barn på benkeradene og ventet. Det begynte med at en prest hadde ord for dagen før sykepleierne satte i gang.

En gang i måneden er de på dette stedet og har klinikkdag. Det er mange som reiser langt for å komme seg til klinikken. De fleste tar føttene fatt sånn som denne storesøstra har gjort for å få sin bror til klinikken. Hun er ikke mye større en sin bror!!

I treet henger ei vekt. Barnet blir først satt i en sele før det blir hengt opp på vekta og veid.  

Vaksinene som gis til barna er reine hestekuren. BCG, stivkrampe, polio, hepatitt + +..

Her ser du mødrene som sitter på rekke og rad og venter på at barnet sitt skal få vakine.

Sykepleierne fortalte at det var spesielt mange barn denne dagen. Mellom 250 og 300 barn ble undersøkt og fikk vaksine. Vi ble overrasket over hvor godt organisert det var. Det begynte med resistrering fremme til venstre på bildet. Der fikk de en lapp som ble signert etter hvert som barnet fikk de ulike vaksinene. Her ble også barnets vekt registrert.

Veldig gøy å få det med seg!

1 årsdag og farvel selskap.

Inne på sykehusområdet er det et barnehjem som heter CCU, Child Care Unit. Her er det barn fra null til ett år som har mistet sin mor under fødslen, blitt funnet på gata eller har blitt levert fordi moren ikke kan ta vare på det. På CCU får barna mat, klær, kos, stell og omsorg, som en baby trenger, fra ansatte og frivillige. Barna blir vanligvis hentet av familiemedlemmer før de er et år eller så blir de adoptert av en lokal familie. Nå er det 9 barn på CCU.

I forrige uke ble lille Oda ett år og dette kunne ikke gå forbi i stillhet. Hun har enda ikke blitt hentet av onkelen sin som er det eneste familiemedlemmet hun har.

Det ble et stort selskap med de fem ansatte, mange nordmenn og noen amerikanere. Det ble servert brus, kjeks, poppkorn og to deilige kaker!

Og ikke minst var det mange herlige små å kose med!!

Dette var siste dagen før den gode mannen Magne skulle hjem igjen til Norge etter å ha vært på Haydom i 3 måneder. Magne er rørlegger og var på Haydom for 6. gang. Han er en inkluderende og kjærlig mann som er umulig å ikke bli glad i! Etter middagen måtte vi få til en avskjedsfest. Inger Beate og Nina lagde peanøtt cookies og fikk alle til å samle seg i bandaen (som Magne var med å lagde for 2 år iden).  Her sang vi sanger i flere timer! Mange vestlandssanger siden Magne er fra Ulvik. Magne leste dikt og det ble virkelig feststmning. Var nesten som å være på brygga på naustet! 

Dagen etter var alle hans nye barnebarn på plass for å vinke Magne vel hjem.

Fra venstre Randi (frivillig), Nina (frivillig), Martine (frivillig), Elin Mari (sykepleier fra fredkorpset, sørlandetsykehus), Inger Beate, Victoria (frivillig).

Takk for nå Magne!