Sør Afrika

1.april var det tid for to ukers påskeferie i Sør Afrika sammen med mamma Liv og pappa Ole Fritjof! Rammen var klar: tre dager i Cape Town, leie bil og kjøre Garden Route fra Mossel Bay til Port Elizabeth, videre kjøre fra Port Elisabeth til Pilanesberg nasjonalpark (to timer utenfor Johannesburg) og bo to dager på lodge.

 
Som kartet viser var det mange mil som skulle tilbakelegges.

Vi begynte i Cape Town med obligatorisk lang frokost med mor og far som vi ikke hadde sett på en god stund! Det var koselig! Så var det tid for speedsightseeing med buss!

Liv og Ole Fritjof på toppen av Table Mountain

Cape Town er en veldig fin by med mye historie! Det er veldig spesielt å tenke på at det bare er 20 år siden apartheidregimet ble oppløst. Det er ikke lenge siden!!

Byen har en stilig beliggenhet inne i en bukt mellom Table Moutain, Lions Head og Atlanterhavet.

Table Mountain er tusen meter over havet

Vi hoppet av bussen på kjendis stranda Camps Bay. Her var det, tro det eller ei, sikaldt vann!! kunne ikke vært mer enn 12-13 grader.

De tolv apostler

Vi kunne ikke være i Sør Afrika uten å være på det sørligte punktet, Cape Point og kapp det gode håp som ligger rett ved siden av hverandre. Når det er sagt er ikke dette det sydligste punktet for det er Kapp Agulhas som ligger litt lenger øst. Men Kapp det gode håp og Cape Point er jo de mest omtalte navnene. 

Ser dere fyrtornet i mellom oss? Det er Cape Point!

På veien dit var vi på en strand fullstappet med pingviner. Boulders Beach!

Robben Island var fengselet som Nelson Mandela var fengslet på 18 av sine 27 år i fengsel

Robben Island var noe som vi gjerne ville fått med oss, men det var ikke mulig. Da vi kom for å kjøpe billetter var det allerede solgt ut to dager i forveien. Skal du til Cape Town så kjøp billetter til Robben Island på forhånd!!

Her har vi de fire fredprisvinnerne fra Sør Afrika (Lutuli, Tutu de Klerk og Mandela) og tre andre store personligheter!

Garden Route 

Dagen før skjærtorsdag satt vi oss i bilen klar for å opppleve Garden Route som vi har hørt så mye fint om. Her skal det være fin strender, nydelig natur, rolig atmosfære og aktiviteter for alle og enhver!



I vår Hyundai Sonata og Jostein som sjåfør gikk det i en fei, selv på "feil" side av veien.

Som vanlig fikk vi påskeegg med hærlig norsk godteri oppi! Her sitter vi på terrassen på B&B i Mossel bay.

Utenfor Mossel Bay er det en øy stappfull av seler. Vi koste oss litt på stranda før vi kjørte videre til Wilderness beach.
Det var egentlig en tilfeldighet at vi gikk inn på en  B&B i denne byen. Ole Fritjof gikk inn for å høre om prisen, men der var det fullt. Men verten der kjente ei som vi kunne bo hos, men hun kom ikke hjem før kl 8 fordi mannen spilte disippel i et Jesu lidelses-spill! Vips fikk vi gratisbilletter til spillet og hadde en kjempe fin skjærtorsdag sammen!!

For dere som kjenner Ole Fritjof så vet dere at han er en smule glad i Passionspielet i Oberammergau så dette var jo som et bønnesvar! Her står pappa ved siden av husverten vår, disippelen Andreas :)

Wildernes kunne ikke bare by på Pasjonsspill, men også på bading, bølger og varme!
Etter en stund reiste vi videre til Plettenburg bay. Dette var en koselig by hvor det var muligheter til gjøre mange ulike aktiviteter. Blandt annet båttur me håp om å få sett delfiner! Og delfiner så vi!! Guiden vår sa at det minst måtte være 3 000 delfiner og at dette bare skjedde ti ganger i året!! Det var FANTASTISK! Det var delfiner over alt!!

Vi fikk også noen nye venner i Plettenburg Bay, våre naboer Malvin og Ursula fra Sør-Afrika. Det var utrolig spennende å bli kjent med de! Vi snakket om hvordan det var i Norge, hvordan det var i Sør Afrika nå og hvordan de opplevde å vokse opp under apartheid som farget. De er begge kristne og fortalte om hvordan troa har vært med på å hjelpe dem til å tilgi og komme videre. Malvin fortalte at om vi hadde truffet han for noen år tilbake kunne han ikke ha tenkt tanken på å snakke med oss hvite europeere.

Dagen vi skulle reise, første påskedag, ville Malvin, Ursula og husvertinna vår Jane be for oss! Vi stod i en ring og hold hender mens vi ba. Vi ba fader vår på våre egene språk og sang "Deg være ære" tilslutt. De kunne melodien så de nynna med! Fantastisk!!

Det var ikke lett å reise, men vi hadde mye igjen å oppleve så vi måtte komme oss videre.

Neste post på programmet var katteparken Tanganikwa. Høydepunktet her var at vi kunne gå inn til to voksne geparder og være så nære at vi kunne klappe dem! Til og med pappa som ikke er så begeistra for dyr synes det var stas.

Bloukrans Bridge. Verdens høyeste strikkhopp! 216 meter. Vi feiget ut:)

Tzitzikamma med voldsomme bølger og noen hengebroer som vi gikk ut på.
Bak kan du se at det svarte vannet fra elva møter det blåe indiske hav.

Pilanesberg nasjonalpark:

Inne i denne parken som ligger to timer utenfor johannesburg bodde vi på Kwa Maritane Lodge i to netter. Her kunne vi spise frokost mens vi så at neshornene drakk av vannhullet ved siden av. Idyllisk. Vi fikk også lunsj servert på bassengkanten som mamma Liv synes var ekstra luksus!

Når vi kjørte rundt i parken fikk vi sett elefanter, sjiraffer og neshorn på nært hold. Det var spesielt gøy med neshorn siden vi bare fikk sett det på lang avstand i Tanzania. Til gjengjeld var det vanskelig å finne kattedyrene her. Vi fikk et lite glimt av en løveflokk i skumringen på den første turen.

Tida flyr i godt lag!! Tusen takk mamma og pappa for en kjempe fin tur!!

Zanzibar! Hvor er nå det?

Hovedgata på Kendwa, Zanzibar

Det var jo som et eventyr å komme rett fra Haydom til Zanzibar! Den røde jorda ble bytta ut med hvit sand og luksus! Inger Beate kunne vise skuldre og knær. Vi kunne rett og slett sole oss uten at det ble t-skjorte skille!

Hovedgata på Haydom

Det var endel kjente som var på zanzibar samtidig som oss så vi fikk en litt mykere overgang til livet utenfor. Tre bioingeinører fra UiA, Vidar, Ester og Guro, en sykepleier fra fredskorpset (Sørlandet sykehus), Elin Mari, og en tysk lege, Theresa. Alle ble vi kjent med på Haydom.

I tillegg så kunne vi være med kjente og kjære hjemmefra!! Magnus Hatløy og Gro Strøm var der!! Magnus og KRIK-klassen fra bildøy hadde vært 5 dager på Haydom også å besøkt CHRISC og oss. Det var skikkelig koselig!!! Da benytta vi også muligheten til å ha en førpremiære av SHARING for dem. Det er fint å kunne øve seg litt foran publikum også J

Det var så vittig med Gro! Vi hadde snakka på facebook om at vi kanskje skulle være på Zanzibar samtidig, men så hadde vi hatt så dårlig internet tilgang at vi ikke hadde hatt noe nærmere kontakt. Men når vi går nedover stranda syns vi det var noe kjent med hun som bada i det klare vannet!! Haha det var jo Gro jo!! Zanzibar er ingen liten øy heller. Hva er sjansen for at vi skulle velge samme strand å bo på! Vi hadde en god middag og en koselig prat sammen om hvordan det er å være i Afrika. Gro er, for dere som ikke vet, søstra til vår svoger og hadde legepraksis på et sykehus i Dar Es Salaam.

Vi hadde en hel dag sammen med Magnus og bildøy. De bodde på et skikkelig luksus hotel en time fra vårt hotel.

Utenom dette var vi på snorkletur og så mange fine fisker og koraller!!

Jostein er klar til å gå ombord på Sea Brothers, En båt som gikk i sneglefart, men den tok oss fram til der vi skulle snorkle...

Inger Beate og Elin Mari

Rundt denne øya var det vi snorkla. Dette er forrsten en privat øy. Tenk å bo der!!

Zanzibar er fantastisk!! Anbefaler det sterkt!! Kendwa har den fineste stranda!!

Den 31.mars tok vi hurtigbåten Killimanjaro III til Dar Es Salaam sånn at vi var klar til å fly til Sør Afrika den 1.april.

Farvel Tanzania!! Takk for alt!!

Siste tiden på Haydom

Søndag 26.mars var vi ferdige som frivillige på Haydom. Vi har hatt det kjempe fint!! Tida har gått veldig fort, men samtidig føler vi at vi har fått mye ut av oppholdet og fått tid til kjenne litt på kulturen.

De siste ukene var ganske hektiske for min, Inger Beates, del siden jeg hadde en drøm om å lage en oppvisning av de dansene som jentene mine hadde lært. Drømmen gikk i oppfyllelse den siste dagen vi hadde på Haydom!! Oppvisninga het SHARING.
Vi delte vår glede, egenskaper,erfaringer og kultur. CHRISC hadde det meste av programmet. Det bestod av akrobatikk, 5 danser, 3 raper, en sang og tre skuespill. Jeg leste bibelvers innimellom innslagene for å binde det sammen. I tillegg var det en kultur del hvor det var innslag fra Iraqw stammen som hadde hoppende bryllupsdans og de norske som hadde kjerringa med staven og per spelmann! Jostein brillierte blant annet med trommespill og hallingspark! Jeg har planer om å laste opp en liten filmsnutt fra dette, men jeg må vente til vi får bedre internettilgang. 
Jeg er veldig stolt av alle sammen!!

Noen har spurt meg hvor mange jenter som har vært på dansinga og det er ganske vanskelig å svare på. En gang var de 5 og en annen gang var det oppe i 25 jenter. Øvelsen dagen før oppvisningen var det kun 5 jenter som kom. Det kom heller ingen til avtalt møtetid på oppvisningsdagen. Vi ventet i to timer før det kom noen. African time!! ;) En må rett og slett bare ta det litt som det kommer i Afrika J Allikevel fikk vi en fin gjennomgang av programmet før vi hadde lunsj og publikum kom. Akkurat når vi skulle begynne ble vi velsignet med et heavy regnskyld!! Dette gjorde at programmet ble forsinket med en halvtime.

Det kom opp mot 400 mennesker for å se på!!!!   

Etter oppvisningen hadde vi avskjedsfest for oss med norske og afrikanere. Det var skikkelig koselig!!

Takk Randi og Martine for at vi kunne være hos dere!!

Nancy, Alex, Jared og Elias :)

Nancy, Inger Beate og Christine.
Det er disse to som har ansvar for CHRISC dansinga nå!

Når den var ferdig måtte vi pakke. Bussen fra Haydom gikk kl 05.00 så det ble bare 2 timer søvn på oss den natten. Hamna shida (swahili:ikke noe problem)

Det var trist å dra fra gode venner på Haydom! Heldigvis har vi mange gode minner og mye å glede oss til fremover også!!

Karibu sana

Velkommen, Velkommen! Nå har vi fått oss leilighet! Vi har fått opp viktige ting på veggene og er klar for besøk!

Jared (CHRISC lederen) og Dan (CHRISC medlem og fysioterapaut) syns at det var på tide at vi lærte oss å lage ugali. Ugali er vel så og si nasjonalretten i Tanzania og er laget av vann og maismel.

Jared rører mens han ler av det manglende utstyret :)

Siden maismel og vann ikke smaker så mye tenkte vi at vi kunne ha litt kylling til. Det er ikke som i norge at vi kan kjøpe ferdige kyllingfileter eller kyllingklubber fra frysedisken. Kuku ble bestilt, høna ble fanga, slakta og flodd. Vi fikk den ferdig oppkuttet i en pose. Ferskere kan man ikke få det. Når vi tok den ut av posen så vi at hjerte og levra var med. Vi spiste hjertet, men levra lot vi være. Dan sier at neste gang skal vi slakte den selv.

Kuku med hjerte

Dan lager til tomatsausen. Han er veldig skeptisk til den grønne greia vi har kutta opp, paprikaen. Det viser seg at han ikke har smakt det før.

Jared ler fremdeles av den dårlig sleiva vi kalte for ugali-pinne

Jared sier seg fornøyd med ugalien og vi kan sette oss til bordet!  Litt latter ble det igjen da jeg kom med kniv og gaffel. Ugali skal spises med henna. Det ble et herremåltidet!

Alle er storfornøyde med maten

 Utrolig koselig å ha sitt eget sted hvor man kan invitere på besøk eller at folk bare kan stikke innom!