Lares trekk og Machu Picchu

Da var vi klare for å vandre litt i andesfjelene. Vi dompa inkatrail å valgte helle en tur som var mindre turistifisert, fikk møte flere innfødte og som gikk høyere opp i fjellene! Lares trekk var et godt valg for oss! Vi gikk sammen med 4 andre hyggelige mennesker som var nesten like spreke som oss =) I tillegg hadde vi tre guider, tre bærere, en kokk pluss en skokk med lamaer.

Turstavene er på plass og vi er klare for tur!

Vi startet på ca. 3.000 meters høyde og var velsignet med et flott vær!  

Den første dagen gikk vi slakt oppover til 3.600 meter hvor vi campet. Omtrendt halveis hadde vi en herlig tre retters lunsj og en velfortjent pause.

Sitat Jostein: Dette er nesten like flott som sunnmørsfjellene!!

På kvelden ble det godt stemning rundt bordet med shithead. Dette var som idioten bare med flere morsomme regler. Kjært barn har mange navn! Det ble stort sett norsk seier =)

Det var ikke akkurat fjosvarme i teltet og heller ingen tempur madrass, men vi fikk vel noen timers søvn til sammen likevel. På morgenen fikk vi varm coca-te på senga. For nye lesere kan vi henvise til forrige innlegg hvor denne magiske drikken er nærmere omtalt. Kort fortalt forebygger den høydesyke.

Før turen begynte kjøpte vi med oss litt brød og noen hårspenner for å gi i gave til de lokale vi møtte på veien. Inger Beate var rene julenissen der hun delte ut hårspenner til jentene som var på vei til skolen. De ble strålende fornøyde!! Vi møtte også ei herlig jente som gjetet lamaer. Det er utrolig at så små jenter blir satt til en slik jobb. Hun kan ikke være mer enn 5-6 år gammel.

Sitat Jostein: Gud må ha brukt sunnmørsfjella som mal når han laga dei fjella her. Fantastisk!!

På 4.200 meters høyde fikk vi komme på besøk til en familie på 5. 

Denne jenta har store røde kinn som er typisk for barn her.

Huset var veldig enkelt. Det var bygd av stein og hadde bare et rom. Dette minnet veldig om jordhyttene i Afrika. I huset krydde det av søte marsvin. Disse er kosedyr helt til de blir servert til middag på høytidsdager. Det er vist en delikatesse. Vi fikk dessverre ikke muligheten til å smake dette.

Det er deilig å slippe å bære så tungt! Takk til alle lamaer for bærekraftig innsats!

Her begynner vi å nærme oss vårt høyeste punkt. Vi er litt kortpustet, men høydesyken kjenner vi ikke noe til.

Sitat Inger Beate: Jeg kjenner det trykker litt i haue, men ikke mer enn vanlig =)

Wakawazi passet er erobret! 4.600 høydemeter!

For en fantastisk følelse!!

 

Ikke verst med mobilt utedo! Det var ordentlig doring og alt! Det var en fryd å gjøre fra seg i slike omgivelser!

Her nytes nok en kopp med den magiske høydedrikken!

Etter nok en herlig treretters lunsj var det bare å sette seg i hockey og suse nedover bakkene!!

Det var deilig å komme frem til campen etter 8 timers vandring.

Campen ligger på 4.100 meter og her var det bikkjekaldt! -10 grader på natta!! Hadde det ikke vært for babyteppet og masaipleddet hadde det ikke blitt mye søvn! Takk skal dere ha Marit og Masaier! 

Hvis du ser godt etter ligger det frost på teltduken. 

Da er vi kommet til siste dagen og det går i et forrykende tempo nedover. Etappen var 3 timer med nedoverbakke, noe som er Inger Beates spesialitet. Hun suste fra alt og alle nedover de steinete veiene.

Sitat Inger Beate: Æ digger neroverbakkan!!

Her er vi kommet frem. Deilig å ligge å slappe av i solen etter tre dagers vandring!!

  

Da vi skrudde på mobilen fikk vi denne medingen: "Gratulerer med ny bolig, sjekk mail fra mamma!!"
Vi hadde altså kjøpt leilighet i Oddernesveien på Lund mens vi var langt oppe i andesfjellene! Vi hadde gitt klarsignal på at vi kunne tenke oss denne leiligheten etter å ha sett på bildene og sendt mamma Liv på visning og nå var den vår til en grei pris!! Fantastsik moro!!

Nå som vi hadde leilighet i boks lurte vi på om vi skulle skaffe oss en hund også. Hva tror dere om denne nydelige hårløse rasehunden fra Peru?

Togtur til Machu Picchu by.

Etter en herlig natt på hotel var vi klare for fantastiske Machu Picchu. Dette er en inka by fra omkring år 1440 som er godt bevart siden spanjolene ikke klarte å finne den.  

Inger Beate og guiden vår!

Et kongerike for en lama...

Jostein syns Machu Picchu var til å spise opp! =)

Equador og Amazonas

7 dager i Equador ble utnyttet til det fulle. Vi hadde en dag i hovedstaden Quito, en dag på Cotopaxi (vulkan), 4 dager i Amazonas og en dag på Casa Allianza i Guayaquill.

Quito ligger 2850 meter over havet og er verdens nest høyestliggende hovedstad. Vi fikk heldigvis ingen reaksjon på høyden.

Som mange andre byer i Sør-Amerika blir byen voktet av Jesus eller en engel i form av en svær statue på toppen av et høydedrag. I Quito har de en engel. Quito er vel ikke kjent for å være den tryggest plassen i verden, men i gatene i Old Town er det massevis av politi som går rundt og patruljerer og  vi følte oss veldig trygge. Da vi var på vei opp til engelen ble vi stoppet av en politibil. De frarådet oss på det sterkeste å gå på beina opp fordi mange har blitt ranet på denne strekninga. Vi følte virkelig at vi hadde englevakt =)

Engelen er oppe på toppen av fjellet bak Jostein

Ellers i Quito så vi på en flott katedral, regjeringsbygget og presidentpalasset før vi spiste pizza på kvelden.

Hostelet vi bodde på hadde fantastiske fasiliteter!! Bare se hvor "lekkert" badet var dekorert!!

På vei fra Guatemala city til Quito hadde vi en ganske stressende reisedag med to mellomlandinger og forsinkelse på alle tre flyene! Baggasjen kom selvfølgelig ikke frem.
Dagen etter ble det en lykkelig gjennforening med våre kjære sekker!!

Dag to gikk turen opp til 5000 meter til isbreen på vulkanen Cotopaxi.
Før vi begynte å gå drakk vi en kopp med Coca-te. Bladene inneholder visst nok noe magisk som demper høydesyke og de lokale går rundt og knasker på dette. (Et lite hint av disse Cocabladene brukes til å lage kokain. Dett er de eneste ingredinsen som er bra for deg) 

Vi begynte å gå fra ca 3500 meters høyde. Vi merket at det ikke var like lett å gå oppover her som i den norske fjellheimen. Lufta var tynnere og det trykket litt i hodet, men med et rolig tempo gikk det fint.

Da var vi nådd frem til lunsjen som vi hadde på 4.810 meter

Det var herlig å nå 5.000 meter!

Det var også fantastisk å se snø for første gang år!

Jostein er i gang med snøballkastinga med en gang

Det begynte å regne akkurat da vi satt oss i bilen og da fikk vi se denne regnbuen!!

Fire dagers Amazonas tur

Så gikk turen videre til Amazonas, Cuyabeno.

Vi tok en nattbuss, en buss til og en 2 timers båttur nedover elva før vi nådde lodgen. Lodgen bestod av noen primitive bungalower uten elektrisitet og det var åpent mellom tak og vegg. Ikke akkurat noe luksus, men vi var jo tross alt i jungelen.

På vei til lodgen så vi en anakonda som lå og slikket sol! Ekle skapninger i følge Inger Beate!

Dette er en snakebird. Den dykker ned i vannet, stikker hode og nakken opp og ser ut som en slange.

Første kvelden var vi på nattvandring i skogen. Her viste guiden oss taranteller, skorpionedderkopp, frosker, livsfarlige svære maur og andre småkryp og planter.

Her var Jostein tøff i tryne, med en skorpionedderkopp på. Denne er vist ikke fullt så giftig... 

Heldigvis så vi bare slanger på lang avstand!

Dag nr to var vi på besøk hos en landsby. Her koste vi litt med apekatten og skøt piler med rør før vi hjalp ei dame med å lage brød.

Brødet ble laget kun av røtter til et spesielt tre. Vi hjalp begge med å raspe røttene slik at det ble en fin melaktig masse. "Melet" ble lagt rett på panna og ble til et ganske så godt brød. Ingen tilsetninger bare rotmelet.

Vi var også innom en Sharmann. Han fortalte at han kunne si hva som feilte folk om han drakk en halusinasjonsdrikk. Han dasket også løs på en tysker som var med i følge med en brenneslelignende busk. Dette var en renselses prosess. Han ble helt rød og blemmete på ryggen, men han sa han følte seg fin.

Inger Beate fikk litt sharmann-maling på seg. Denne malingen kommer fra en frukt som har røde steiner inni seg. Når steinene knuses kan man bruke den røde vesken som kommer ut til maling.

Denne kvelden var det reptil-jakting fra båten på planen. Vi hadde med oss lommelykter og lyste rundt i en evighet uten at vi så noe som helst. Vi snudde hjemover mot lodgen fordi folk var trøtte og tissetrengte. Det var da Jostein oppdaget noe inne i buskene. Han så noen røde øyne! Guiden var litt usikker på om denne nordmannen kunne ha tatt litt av shamannens drikk, men han snudde båten allikevel. Riktig nok så har Jostein et godt øye for dyr og det VAR en liten aligator!
Guiden hentet den opp sånn at Jostein fikk holde den som et trofè.

Guiden hentet den opp sånn at Jostein fikk holde den som et trofè

På rommet måtte doen sjekkes grundig før bruk for edderkopper, frosker og andre skumle kryp. Her hadde vi fått besøk av en grønn kompis. Vi forsikret oss med guiden at den ikke er giftig!

Men det er derimot denne!!!

Denne bananaspideren hadde gjemt seg i en av regnponchoene våre i båten. Et par bitt av denne kunne vært dødelig. Til og med guiden var stressa!!

Pirayafisking var moro!! Vi hekta litt biff på kroken og nappa til når vi kjente det var noe som var i nærheten av den. Jostein fikk 5 og Inger Beate fikk 1. Hun syns det var nok å bare få den ene av kroken.. 

Like etter var det tid for en dukkert!! Guiden sa at pirayaene, anakondaene og aligatorer ikke pleier å være i dette omådet så vi hoppa gledelig uti =)

Siste skogsturen var utfordrende med flere sumper. Vi fikk låne støvler, men allikevel var det ikke alle som klarte å gå tørrskodd gjennom.

Her får Inger Beate på seg naturens egen myggspray. Man lar bare maurene krabbe litt rundt før du skviser de ut på huden din. Maurene gir fra seg en lukt som holder myggene vekke. Naturen er genial!

Det er ikke bare bare å være på jungeltur. Man blir sliten av alle inntrykkene og ikke minst av å se seg for for alle de giftige insektene. Når vi våkner fra hengekøyeluren ser vi den dødelige mauren, Bullant, rett ved siden av oss!! Huff det er godt at vi ikke skulle være her lenger!!

Takk for alt Amazonas!!

Før vi forlot Equaor for nye eventyr i Peru hadde vi en avslappende dag på Casa Allianza i Guayaquill. Vi hadde håpt at det var noen nordmenn der siden det er hovedbasen til misjons aliansen. Men de to nordmennene som var igjen der nå var på en ukes ferie. Vi hadde altså tennisbana og bassenget for oss selv! Helt supert!!

Fra Guayaquill satt vi oss på vårt 20. fly på vei til Peru og Lima.