Verden gjennom våre øyne :): Lares trekk og Machu Picchu

Da var vi klare for å vandre litt i andesfjelene. Vi dompa inkatrail å valgte helle en tur som var mindre turistifisert, fikk møte flere innfødte og som gikk høyere opp i fjellene! Lares trekk var et godt valg for oss! Vi gikk sammen med 4 andre hyggelige mennesker som var nesten like spreke som oss =) I tillegg hadde vi tre guider, tre bærere, en kokk pluss en skokk med lamaer.

Turstavene er på plass og vi er klare for tur!

Vi startet på ca. 3.000 meters høyde og var velsignet med et flott vær!

Den første dagen gikk vi slakt oppover til 3.600 meter hvor vi campet. Omtrendt halveis hadde vi en herlig tre retters lunsj og en velfortjent pause.

Sitat Jostein: Dette er nesten like flott som sunnmørsfjellene!!

På kvelden ble det godt stemning rundt bordet med shithead. Dette var som idioten bare med flere morsomme regler. Kjært barn har mange navn! Det ble stort sett norsk seier =)

Det var ikke akkurat fjosvarme i teltet og heller ingen tempur madrass, men vi fikk vel noen timers søvn til sammen likevel. På morgenen fikk vi varm coca-te på senga. For nye lesere kan vi henvise til forrige innlegg hvor denne magiske drikken er nærmere omtalt. Kort fortalt forebygger den høydesyke.

Før turen begynte kjøpte vi med oss litt brød og noen hårspenner for å gi i gave til de lokale vi møtte på veien. Inger Beate var rene julenissen der hun delte ut hårspenner til jentene som var på vei til skolen. De ble strålende fornøyde!! Vi møtte også ei herlig jente som gjetet lamaer. Det er utrolig at så små jenter blir satt til en slik jobb. Hun kan ikke være mer enn 5-6 år gammel.

Sitat Jostein: Gud må ha brukt sunnmørsfjella som mal når han laga dei fjella her. Fantastisk!!

På 4.200 meters høyde fikk vi komme på besøk til en familie på 5.

Denne jenta har store røde kinn som er typisk for barn her.

Huset var veldig enkelt. Det var bygd av stein og hadde bare et rom. Dette minnet veldig om jordhyttene i Afrika. I huset krydde det av søte marsvin. Disse er kosedyr helt til de blir servert til middag på høytidsdager. Det er vist en delikatesse. Vi fikk dessverre ikke muligheten til å smake dette.

Det er deilig å slippe å bære så tungt! Takk til alle lamaer for bærekraftig innsats!

Her begynner vi å nærme oss vårt høyeste punkt. Vi er litt kortpustet, men høydesyken kjenner vi ikke noe til.

Sitat Inger Beate: Jeg kjenner det trykker litt i haue, men ikke mer enn vanlig =)

Wakawazi passet er erobret! 4.600 høydemeter!

For en fantastisk følelse!!

Ikke verst med mobilt utedo! Det var ordentlig doring og alt! Det var en fryd å gjøre fra seg i slike omgivelser!

Her nytes nok en kopp med den magiske høydedrikken!

Etter nok en herlig treretters lunsj var det bare å sette seg i hockey og suse nedover bakkene!!

Det var deilig å komme frem til campen etter 8 timers vandring.

Campen ligger på 4.100 meter og her var det bikkjekaldt! -10 grader på natta!! Hadde det ikke vært for babyteppet og masaipleddet hadde det ikke blitt mye søvn! Takk skal dere ha Marit og Masaier!

Hvis du ser godt etter ligger det frost på teltduken.

Da er vi kommet til siste dagen og det går i et forrykende tempo nedover. Etappen var 3 timer med nedoverbakke, noe som er Inger Beates spesialitet. Hun suste fra alt og alle nedover de steinete veiene.

Sitat Inger Beate: Æ digger neroverbakkan!!

Her er vi kommet frem. Deilig å ligge å slappe av i solen etter tre dagers vandring!!

Da vi skrudde på mobilen fikk vi denne medingen: "Gratulerer med ny bolig, sjekk mail fra mamma!!"
Vi hadde altså kjøpt leilighet i Oddernesveien på Lund mens vi var langt oppe i andesfjellene! Vi hadde gitt klarsignal på at vi kunne tenke oss denne leiligheten etter å ha sett på bildene og sendt mamma Liv på visning og nå var den vår til en grei pris!! Fantastsik moro!!

Nå som vi hadde leilighet i boks lurte vi på om vi skulle skaffe oss en hund også. Hva tror dere om denne nydelige hårløse rasehunden fra Peru?

Togtur til Machu Picchu by.

Etter en herlig natt på hotel var vi klare for fantastiske Machu Picchu. Dette er en inka by fra omkring år 1440 som er godt bevart siden spanjolene ikke klarte å finne den.